Kolkata

morgen

Barna i Green Peace resiterte regler i går. En fireåring var ustoppelig. Da jeg spurte ham hva han kunne svarte han at han ikke kunne noen verdens ting. Men det rant regler ut av munnen hans. Han skjønte kanskje ikke hva det betyr å kunne eller ikke-kunne noe!

I huset ved Ur-Ganga ble spørsmål stilt og besvart. Hvorfor vil de flytte nå. De vil flytte for datterens skyld. Hun er høyt utdannet og studerer fortsatt; hun må gifte seg og gifte seg solid.  Med en ingeniør, en lege. Men hvilken mann, eller svigerfamilie, vil ha en jente med adresse rett ved slummen; om det så er en fredfull slum med til dels svært skolerte innbyggere. 

I tre av tomtens hjørner: et stort stort tre. Neem, bael og kartal. De skal bevares og vil måtte beskjæres. Neem og bael kan ikke ødelegges, sier Binod. Han er ikke like sikker hva kartaltreet angår!

Datteren og jeg vandret i nabolaget, helt bort til templet. En hund sov foran gudinnens bilde, en kvinne satt i meditasjon. Vi gikk forbi likbrenningsstedet. Det var der faren ble kremert da hun var cirka seksten.

Advokaten som av en eller annen (vakker!) grunn arbeider gratis for oss har ennå ikke avslørt bedrageri i de offisielle papirene. Nye plantegninger må leveres. Vi vil behøve to etasjer + tak. Hvordan unngå korrupsjon; hvordan unngå tyveri og dovenskap (!) på en bygningsplass.

Hus hus, penger penger. Og barn. Og sang. 26. august skal bauler vi kjenner opptre i veverlandsbyen der åtti jenter tegner hver søndag. I veverlandsbyen... Færre og færre kjøper håndvevde sarier. Mange vevere drar til Sør-India og arbeider i fabrikker; de kan ikke la være. De har sønner som skal studere og døtre som skal giftes bort.

Vi dro til et hus i bydelen Behala. Anglo-indere, meget fromt katolske, har tatt til seg seks guttebarn fra området ved Kali-templet. Guttene blir hjemmeundervist på engelsk. Alle vegger er dekket med bilder av Jesus og Maria. Jeg så for meg hvordan de fromme fosterforeldrene vil kunne bli byråkratisk og juridisk straffet for ”kidnapping”.

Minnes en episode fra for syv-åtte år siden. Jeg lette etter en cybersjappe ved Lenin Sarani. Spør meg, sa en ung mann som hørte at jeg spurte en annen. Jeg kan engelsk, for jeg er kristen, sa han. Underforstått: du kan stole på meg.

Jesus snakket arameisk.

Hilsen Wera