mandag 13. august 2012

Kolkata


ettermiddag
Jeg har fått vite at ingen kjøper eller selger noe, heller ikke hus, i måneden badra, som begynner om to dager. Badra er siste måned i regntiden, den som ennå ikke har overbevist oss om at den aldeles utvilsomt er regntid. Bengalerne har i århundrer kalt seg selv ”folket med seks årtider”. I noen år har det vært veldig kaldt eller, og som oftest, veldig varmnt. To årstider, bare. Eller: slik at alle årstider blander seg. 

Kanskje fins det virkelig bengalere som – av religiøse og tradisjonelle grunner – ikke vil selge eller kjøpe noe som helst i den kommende bengalske måneden. Noen fromhetsrester er sterkere enn pengene i noen ganske få mennesker. Men pengenes sone er stor og pengenes dragning meget sterk. Derfor er det mest sannsynlig at det som kan selges (og kjøpes) selges så fort det er mulig, uansett måned. 

Vi skal kjøpe et hus. Det kan bli huset med bildet av Jesu Hjerte og elskerguden Krishna på veggene, nede ved Ur-Ganga, litt sør for Kalighat. Det gamle huset vil måtte rives. Da blir det en tomt med stort neemtre vi kjøper.  Det er ingen stor tomt; de som skal bo der, Binod, Jamir og andre, også jeg når jeg er her, må stemme seg inn etter nabolagets enkelhet.

Selger, ”meglere”, eier, advokat og Binod skal snakke sammen i kveld. Kanskje er salgspapirene tydelige og riktige. Kanskje blir de enige om prisen. Kanskje er det en meget avgjørende dag i dag. Og kanskje må vi traske videre og se på enda flere tomter eller hus...

Avgjørende, også for meg? Kolkata har jo vært avgjørende siden 1976. Det dreier seg om et kjøp i lys av en gammel kjærlighet. Og selvsagt i lys av døden. Ingenting kan du ta med deg, ingenting. Forvalt det du eier og har mens du har sanser å se og høre med, og vet med en rolig visshet hvem som med visdom kan bruke det du kjøper eller gir, for eksempel et hus, for kunstens og de fattiges skyld, når du selv ikke lenger kan se, høre og reise.

”Meglere”, det er områdets egne representanter som, selvsagt, tjener på ethvert salg. De er ikke faglig skolert og de er visstnok som oftest uærlige. Men hvete gror også i ugressåkre. Kanskje er akkurat disse ”meglerne” anstendige mennesker. Binod undersøkte nabolaget rett før midnatt i går. Han merket ikke uro eller rusmisbruk; ikke engang høye lyder fra fjernsyn. Antagelig vil det ikke organiseres store politiske parader, der i ”jungelen” ved Ur-Ganga, rett ved en slum med fattige som ikke er rasende; ennå ikke.

Hvem vet hva fattige kan bli om ildfulle bråkmakere dukker opp midt iblant dem og kjøper ”sjeler”, slike som kan avgi stemme ved neste valg. Eller om ris- og hvetepriser blir enda uhorveligere enn de er nå.

Så blir det enda en natt under en ganske stille vifte, og i søvn, mens andre gjør beslutninger som også har med meg å gjøre.


Det var i det huset, ved Ur-Ganga, i jungelen, ved ”Barmhjertighetstemplet” kalt Karuna Daya Maa, at jeg for fire dager siden tenkte: her, ja her kan jeg sitte og skrive.

Hilsen Wera

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar