Kolkata

kjære hver og en,



jeg har ikke skrevet ‹brev hjem› på lenge, og dette blir antagelig det siste fra denne reisen; jeg har skrevet på en større tekst, og for øvrig vært grasrot-aktivist.



Tilbake til Oslo kommende onsdag. Til et annet lys, og noe annet i alle ting. Fuglelydene og klesvasklydene blir ikke lenger å høre. Hunden Suro, som av og til legger seg ved laptop-en, vil ikke lenger kunne legge seg der.



Trasket i Kalighat, i det gamle tempel- og prostitusjonsområdet, i går. Flo i Ganga, der ved pottemakerstedet. Noen få pottemakere holder ut. Kvinner med kokekar og beskjedenhet. Smale smug, lekende unger. Kanskje blir det opprettet en liten ”gurugriha” her om noen måneder, et år eller to. Yoga og farger, kanskje sang, i et nabolag der barn ber om lite. En liten tomt står og gaper, brukte murstein fra huset ”Båt-Mor” ligger lagret på tomten.



Vi bor litt sør for Kalighat, på den andre siden av Ur-Ganga. Jungelen er større her sør. Men elven får ikke renne; noe eller noen har demmet den opp. Ganga er forsømt.



Det som ikke er forsømt i denne delstaten er veiene, som blir bredere og bredere. Det er bilenes tid. Det er for øyeblikket en tid for vifter og A/C også. Energibruken øker. ‹Vi vil være med i veksten.› Hva er en elv. En tjener ingenting på den. Hva er det en ikke tjener noe på. Det er avleggs, og nesten skammelig.



Så er det jo det som trøster og binder oss sammen. Det er i seg selv, og er livsgrunnlaget. 



Litt senere i dag blir det tredje yoga-time for utvalgte barn i de nærliggende slumområdene. To bestefedre kommer sikkert for å se, noen mødre også. Yogamesteren kommer med tog fra veverlandsbyen tre timer unna. Ungene tar til seg undervisningen i asanas, med stor åpenhet. Ut i rommet: Rashid Khans Song for Shiva. Ja, vi har skaffet et lite musikkanlegg. Det er så stor støy og heftig diskomusikk i byen, høyttalere uten norsk sidestykke. La barna få høre noe annet av og til.



Viften i rommet mitt virker helt stille, mest for å holde myggen borte. Etter et veldig regnskyll rett før fargefesten Holi for få dager siden er det kjøligere enn det var sent i februar. Det er vårmåneden falgun, før neste måned, choutro, for forsakelse og faste. De som har bevart gammel fromhet overholder reglene.





Jeg har nettopp lest en stor FN-rapport om klimaforandringer. Matematiske formler, grafer og sannsynlighetsberegninger. Det store fremmedspråket om Det Hele. Her sitter jeg midt i ‹forandringene› og ser, forundret, på grafer i mange farger. Invasjonen av sannsynligheter. Hvis det, så kanskje det. Høy sannsynlighet, middels sannsynlighet, lav sannsynlighet, ukjent sannsynlighet – for radikal utarming, tap av biomangfold, drikkevann, korallrev. Ja, selve klodens beboelighet.



Slik må de skrive, forskerne, på alles og FNs vegne. Hvis ikke, ville rapportene bli forkastet av de betalte skeptikerne, som er sterke. Kull- og oljemafiaen holder oss nede. Jeg kaller den ‹mafia›. Innenfor de nåværende lovene er den antagelig helt legal.



Jeg begriper ikke hva ”adaptation” eller ”mitigation” kunne tenkes å være. Vi må som bevissthetskollektiv stanse opp, avstå, nyskape, våge å tro på noe annet enn grådighetens spiral. Den er ingenting å tro på. Den er selvmorderisk.





Så rart det er å lese en slik rapport i et rom ved Ur-Ganga rett nord for deltalandet ved Bengalbukta, det som ifølge alle matematiske beregninger blir en av de første hardt rammede regionene. Her bygges fabrikker, veier og t-baner i ubegripelig fart. Neste delstatsvalg skal jo vinnes (av regjeringspartiet). Ikke en linje i noen mainstream-avis om at fisken, korallrevene og selve kulden kan bli borte. For et sirkus, for en bevissthetsmessig blankhet.



Men det er vakkert i jungelen i byen. Det var vakkert ved det gamle huset i Boral, der filmopptakene til ‹Pather Panjali›, den første i Apu-trilogien til Satyajit Ray, ble tatt opp i 1953. Se de tre filmene! Lyden av damptoget over jordene med høyt hvitt gress, kalt kashful, der Apu og Durga løp, aldeles fjetret, den kan jeg ‹høre› i meg fremdeles.



Damptoget, deltalandet.



Så skal jeg altså dra herfra enda en gang. Såpe og tannpasta, klær og sovepose blir værende. En bibel. En stor Bengali-English Dictionary. Barns tegninger med naturfarger. En yogamatte. Et lite alter med et ikon malt øst for Budapest.



Jeg skal jo tilbake hit.



Hilsen Wera